..eller kanskje jeg virkelig er sjuk
Anyway, en tommelfingerregel i Kongo er at har man den minste føling med feber, hodepine, vondt i mage, kvise i nesa, hoster tre ganger i løpet av en dag eller lignende så kjører man til legen og tester seg for Malaria. Dett har ført til ett par halvpinlige legebesøk hvor sykepleieren/turnuslegen ser på oss som om vi er noen idioter mens han drar seg demonstrativt bortover gulvet for å understreke hvor mye jobb det er for han og ta den hel... prøven. Tre minutter og ett stikk i pekefingeren senere har vi (stort sett) fått bekreftet at det ikke er malaria og kan dra lykkelige hjem og kose oss 6 timer på badet før det går over.
Søndagens legebesøk utartet seg litt annerledes. Jeg våknet opp med feber etter siestaen. Har i det siste lest noen bøker om de gamle adelsmenn sine reiser Afrika for å se på muligheten til å utvikle lokalt næringsliv. Deres beskrivelse av Malaria er underholdene, men gir meg ikke lyst til å la sykdommen holde på så veldig lenge i min lever...
Den sedvanlige malariaprøven ble "unconclusive", noe som sammen med sykepleiererens/turnuslegens noget usikre ansiktsuttrykk ikke akkurat var beroligende. Etter å ha målt temperaturen min (med apparatet som sier ping) og tappet meg for nok blod til at jeg hadde problemer med å se klart (ok, det skal ikke så mye til) spurte legen om jeg hadde noe i mot å være på sykehuset over natten for overvåking. Blodprøvene måtte analyseres for å kunne utelukke malaria, og det kunne ikke gjøres før i morgen. Har ikke akkurat veldig lyst til å overnatte på kongolesisk sykehus, men alternativet er ikke mer fristende.
Vel vel, på med lyseblå pysj (de hadde dessverre ikke den tøffe varianten som er åpen bak..) og jeg var klar til mitt første overnattingsdøgn siden egen fødsel (om jeg ikke husker feil) En time senere kom sykepleieren inn for å måle tempen (med maskinen som sier Ping) hun løp (uvanlig syn i Kongo) kjapt ut igjen og kom inn med en pose intravenøst febernedsettende, og tok flere blodprøver. Så var det natt, Ole Blund kom ikke på besøk, men det gjorde jomman febermonsteret.
Mandag morgen var det seks leger på rommet for å se på meg, malaria testen var negativ (og da begynner unge Hr Semb og bli bekymret, Malaria kureres med piller og man kan dra hjem med en gang.) I skrivende stund (onsdag) venter jeg på resultatet av blodprøvene for å finne hva som var galt, men diverse piller mot Parasitter og amøber (?? mulig vi misforsto legen litt her) og til slutt en antibiotikakur, som kan kurere alt fra hoste til anthrax, er jeg ute av sykehuset. Jeg fikk en midlertidig diagnose "Gastro-Intestinal infection med en eller annen bakterie jeg ikke husker navnet på. Klart det kan være vrient og sette riktig diagnose, regner med det er ett par muligheter her nede…
Tirsdagen synes jeg egentlig jeg var frisk nok til og dra hjem, men måtte overnatte på sykehus. Dharma Bums gjorde at den dagen ikke ble så altfor lang.
Sykehuset til Total i Pointe Noire er ikke så ille, litt rart at man ikke har tilgang på håndklær eller såper på rommet (hun som hadde ansvaret for dette hadde gått hjem for kvelden..) Jeg har ikke ligget på sykehus i Norge, men mener å huske at Kalle hadde finere rom enn meg da jeg besøkte han. Mikkel hadde kjipere rom, han måtte dele med en gal gammel mann.
Ingveig våket ved sengekanten, så da fikk jeg testet henne i onde dager, riktig nok måtte jeg gå på do selv, men hun byttet i det minste ut fiskemiddagene med hjemmesmurte smørbrød.
