Oppdagelsestrangen har vi ikke vokst av oss enda, om enn vi er blitt litt pysete. Men vi bestemte oss i hvert fall for å dra på tur med våre sørafrikanske venner Christa og Frans og lete etter en elv vi har hørt en og annen rural legende om. I ryktene fortelles det om kvikksand og langt bak i hukommelsen ulmer det noe om ferskvann og parasitter som doktor Hanseth advarte om før jeg reiste. Men drit i. Av med skoene på med solkrem og ut på tur.
50 meter vading opp i elven kunne vi ikke lenger høre bilveien og vi var plutselig midt i jungelen. Med ujevne mellomrom og uten synlig endring i sanden var grunnen ikke så fast som før og vi plumpet nedi til knærne. Jeg tenkte på det tauet jeg ikke har funnet på Biltema enda, og derfor ikke kjøpt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å kjøpe tau før vi bega oss ut på vandring i ukjent terreng. Men som Severin Suveren ikke ville innrømme. Noen ganger er det for sent å snu. Vi forsatte videre og bortsett fra et par litt hysteriske utrop kom vi oss både opp og ned elven OG ALLE VAR ENIGE OM at det hadde vært en tur.
