fredag 25. desember 2009

God Jul



Da har damen vasket gulvet, ved trenger vi ikke, fuglebænd var klin umulig å oppdrive. Katusen er pyntet og vi er klare for jul. Den gedigne skinnsofaen er trukket frem til glaset, og vi diskuterer om vi kan se noen av de samme stjernebildene som hjemme. Huset til Jordmoren kan vi ikke finne, men vi må da være nærmere den famøse julestjernen enn den berømte poeten fra Rudshøgda var?


Uansett, det ble da jul i Kongo også. Vi har pakket opp gaver, og er på vei til krabbefest. Tusen takk til alle der hjemme som har sendt ned gaver til oss. Hyggelig at dere tenker på oss.




God Jul alle sammen.

mandag 21. desember 2009

Julebord?


Fredager, min store favorittdag! Fordi et er helg? Neida, som i Norge på 50-taller driver vi med seksdagers uke her ende. Fredag er min store favorittdag, for da får vi, også som i Norge på 50 tallet, lønningsposen vår.




Alinda, vår kjære sekretær kommer med en pappeske fulle av brune konvolutter, en kjapp signatur og kontrolltelling senere, er jeg 140.000 penger rikere.  2 timere senere har Ingveig beslaglagt pengene og puttet dem i husholdingskasse, fortsatt som i Norge på femtitallet…..

Denne fredagen var enda bedre, etter fire uker med venting, var endelig sertifikatet mitt klart! Det er kart det tar litt tid, det må jo sendes heeelt til Brazzaville (50 mil unna) Fikk beskjed om at det skulle ta 10 dager, men så var han som kunne signere for utdeling av sertifikater på ferie (en mann i Kongo som kan signere ut sertifikater) så var maskinen ødelagt osv osv. Ser ingen grunn til og ramse opp resten av forklaringene på forsinkelsen.




Jeg fant ikke lua mi, og vi kunne derfor ikke være med disse vakre menneskene som brukte helgen til å banne over bakglatte ski med dårlig gli. Vi valgte heller å sende vaktene våre på grillkulljakt, spise masse kjøtt, drikke øl og hoppe i bassenget.


 
Ingveig har vært hos frisøren og har bestemt seg for å bruke caps frem til 26. februar 









Slæpp av, alle får 

fredag 18. desember 2009

Juleshopping


I dag tar vi leseren med på en liten shoppingtur gjennom Pointe Noire. Det er lørdag og vi trenger en del varer. Statoilkoppen har vi lagt igjen hjemme, og Ingveig står for kaffekoking på hyttemåten. Kaffetrakteren tok nemlig kvelden etter tre ukers bruk.



I og med at der lørdag og rett før jul, er det litt trafikkaos, og selv om vi har stor bil, er vi ikke berettiget til å kjøre i kollektivfeltet.



Julegaver til dere hjemme, sikkerhetsutstyr til Matilda, julemat og lignende stod på handlelisten. T-skjorte til bror, lommelykt til far og skjørt til mor var første punkt på listen. Men da vi kom til kjøpesenteret ble vi noe demotiverte.



Kjøpesenteret er organisert noe annerledes enn det vi er vant til. Og Stoff og Stil er også noe utenom det vi liker å kalle ordinær.

Vi beveget oss over på den tekniske delen av handlelisten og tok en tur innom Biltema for å se om de hadde nødvendig sikkerhetsutstyr til bilen.



Anbefalingen fra andre ekspatrierte i Pointe Noire er å ha sikkerhetsutstyret og alt annet i orden i god tid før jul. Det er fordi politiet blir stadig ivrigere etter å stoppe deg dess nærmere du kommer jul. –Alle trenger litt ekstra likvide midler før julaften, og det trenger ikke være skjellig grunn til mistanke for å stoppe deg. Hovedregelen er at du har brutt regelen og må betale for å komme deg ut av situasjonen.

Nytt spisebord kunne vært kjekt å ha, men bordhandleren i Pointe Noire løp av gårde mens han hylte en forbannelse over oss da han hørte vi var fra Norge




Ingveig vil ha sandkasse, men sandtaket manglet AU*-godkjent sand, og hvem vil vel leke i sand som ikke er godkjent?



Etter denne runden var vi slitne og ønsket kun en julevask av Matilda. Her er et profesjonelt bilvaskeri. De var så glade for at vi stoppet for å vaske bilen at vi fikk først en omvisning i butikken der vi fikk se hele den eneste hyllen med hele utvalget av like motoroljer. Deretter prøvde de å få oss til å installere oss i luksusloungen for bilvaskesenteret.



Vi koste oss lenge over oppstyret, så godt mottatt som vi ble. Til slutt da vi betalte fikk vi en utvetydig melding om å ta med jus eller øl til damen i kassen neste gang vi kom. –hvem skal egentlig bestikke hvem for å kunne få betale for å få bilen vasket?

Til slutt var innom Meny og handlet inn julematen.



juleribbe, pinnekjøtt, rødkål, surkål, kålrabistabbe, skinke, svinerull, sild i diverse sauser og laker, lutefisk, bacon, juletorsk, pepperkaker julemarsipan og kromkaker. Fattigmann får man tak i overalt...

* Afrikanske Union

fredag 4. desember 2009

Heisann


Hei lillebror, storebror, søster, far og mor. Hei til dere i Stavanger, klemz til dere i Oslo, Koz til dere i Bergen, fredlig advent til dere i Austbygdi, velkommen til dere fra nedre del av Setesdalen. Skulle du falle utenfor alle disse kategoriene, ønskes du alikevel hjertlig velkommen, gi deg til kjenne i kommentarfeltet, så sender vi ut en reiseradiokopp* som plaster på såret.

Vi annonserte bloggen vår en varm sommerdag i oktober, og started med å vente på en internet antenne. Antennen kom opp etter kun to uker, og siden den gang har vi ventet på at den skulle få strøm. Venter dere på bilder? Smør dere inn med tålmodighet, vi ventet i fem uker på en hvit Landcruiser.


De som klarer å se en feil med bilen vinner ett reiseradiohåndkle* som dere kan ta med på stranda. Bilen er på størrelse med en fullvoksen indisk gravid elefantine. Den har plass til like mange mennesker som på ett indisk kabaddilag, og vi sliter litt med å bli vant til manøvrering i tett trafikk.